Pulssoner forklart: nyttige – men langt mer individuelle

Pulssoner brukes av mange for å strukturere treningen. Klokker og apper deler treningen inn i tydelige intensitetssoner, og for mange gir dette både motivasjon og retning. Samtidig er det viktig å forstå at pulssoner ofte presenteres som mer presise enn de faktisk er.

Spesielt pulssoner basert på prosent av makspuls kan gi et misvisende bilde av treningsbelastningen – ikke fordi puls er «feil», men fordi kroppen er mer individuell enn modellen forutsetter.

Hvorfor prosent av makspuls gir store variasjoner

De fleste standardmodeller deler pulssoner inn basert på faste prosenter av makspuls. Dette bygger på en antakelse om at fysiologiske grenser oppstår ved omtrent samme prosent hos alle.

I praksis varierer dette betydelig. To personer med lik makspuls kan ha svært ulike terskler for når belastningen går fra rolig til moderat, og videre til hard. Når begge bruker identiske prosentbaserte soner, vil treningen ofte treffe ulikt – selv om tallene ser riktige ut.

Dette er en av hovedårsakene til at:

• rolige økter ofte gjennomføres litt hardere enn planlagt (eller omvendt)
  
  
• intensitetsøkter gir varierende kvalitet
  
  
• progresjonen kan bli uforutsigbar over tid
  
  

Eksempelet under viser hvordan pulssoner kan se ut hos samme person når de settes individuelt basert på fysiologiske målinger, sammenlignet med pulssoner beregnet ut fra pulsklokke og standardmodeller.

Her ser vi at soner estimert av pulsklokke og Olympiatoppens modell enten forskyves opp eller ned sammenlignet med soner forankret i faktisk metabolsk belastning. I praksis betyr dette at samme puls kan representere ulik intern belastning, avhengig av hvilken modell som brukes. Olympiatoppens soner kan i noen tilfeller samsvare bedre med fysiologien hos svært godt trente utøvere, men også her vil individuelle forskjeller kunne gi betydelige avvik.

Dette er kun ett eksempel, og variasjonene kan gå i begge retninger.

‍

Puls i seg selv – nyttig, men påvirkelig

Puls gir verdifull informasjon om hvordan kroppen responderer på belastning, men den påvirkes også av en rekke faktorer som ikke nødvendigvis har med intensitet å gjøre. Temperatur, væskestatus, søvn, stress og dagsform kan alle påvirke pulsen betydelig.
De fleste har også opplevd å stå på startstreken eller under oppvarmingen til et løp med uvanlig høy puls, til tross for lav belastning – ofte som følge av økt adrenalin og nervesystemaktivering.

I tillegg vil målemetoden spille inn. Håndleddspuls er praktisk, men mindre presis enn pulsbelte, spesielt ved høy intensitet og raske temposkift.

Dette betyr ikke at puls er ubrukelig – men at den fungerer best når den tolkes i sammenheng med andre signaler.
‍

Hvorfor puls alene sjelden brukes i toppidrett

I mer prestasjonsrettet trening er det vanlig å kombinere flere styringsverktøy. Puls brukes fortsatt, men settes i sammenheng med andre variabler for å få et mer helhetlig bilde av belastningen.

Vanlige referanser er:

• opplevd anstrengelse (RPE)
  
  
• fart eller watt (ytre belastning)
  
  
• pust og ventilasjon
  
  
• metabolsk respons, som laktat og energiforbruk
  
  

Grunnen er enkel: ingen enkeltvariabel beskriver hele bildet alene.
‍

Individuelle pulssoner – hva ligger egentlig bak?

Når pulssoner tilpasses individuelt, tar man utgangspunkt i hvordan kroppen faktisk reagerer på belastning. Slike soner kan forankres i flere fysiologiske markører, som:

• endringer i ventilasjon
  
  
• laktatrespons
  
  
• oksygenopptak (VO₂)
  
  
• overgang i energibruk mellom fett og karbohydrater
  
  

Dette gir pulssoner som i større grad samsvarer med intern metabolsk belastning, ikke bare ytre arbeid eller prosent av makspuls.
‍

Hva betyr dette i praksis?

For de fleste fungerer pulsstyring helt fint som et overordnet verktøy. Samtidig blir presisjonen bedre når puls brukes sammen med:

• hvordan økten faktisk føles (RPE)
  
  
• hvilken fart eller belastning som gjennomføres
  
  
• hvordan pusten og kontrollen oppleves
  
  

Da blir pulssoner et hjelpemiddel – ikke en fasit.
‍

Kort oppsummert

Pulssoner basert på prosent av makspuls er enkle og lett tilgjengelige, men gir et grovt bilde av treningsbelastning. Puls er nyttig, men påvirkes av mange faktorer og bør alltid tolkes i kontekst.

Når pulssoner forankres i individuelle fysiologiske responser og brukes sammen med fart og opplevd anstrengelse, gir de et langt bedre grunnlag for å styre trening over tid.

Jo bedre forståelse man har av egen kropp, desto mer verdi får tallene på klokka.

Ønsker du presise pulssoner?

For deg som ønsker mer individuelt tilpassede pulssoner og bedre forståelse av egen treningsbelastning, kan dette kartlegges gjennom Oxylab sin fulle fysiologiske profil

Bestill fysiologisk profil her

‍

Av:

Ole Jensen 18.01.2026